Siv hadde alltid hatt lyst til å gifte seg på et slott i Toscana, men dette hadde aldri gått dersom vi ikke hadde sett en artikkel om Veien til Toscana i Haugesunds Avis sommeren før. 21.juni 2009 bar det av gårde med 60 gjester til et vinslott ca 15 km utenfor Firenze, sammen med Haugesunds Avis som ville lage en reportasje om Veien til Toscana. Vi samlet familie og venner, og var på slottet sammen i en hel uke.
Alle bodde innenfor den gamle borgmuren på slottet, mens vi og våre foreldre okkuperte tårnet fra 1200-tallet. Dvs., det var nok ikke bare oss som hadde tilhold der. Vi har nemlig en liten mistanke om at den gamle slottsherren, Lapo, ikke helt har flyttet ut fra sitt gamle bosted enda.
På solskinnsdagene satt alle gjestene og slappet av enten med et glass vin utenfor leilighetene, eller nede ved bassengkanten for et slag vannpolo. Ettersom vi var omtrent 30 ungdommer i alderen 17 til 28, var det alltid noe som skjedde, enten det var konsert oppe på borgmuren, eller deling av noen flasker vin i vinrankene nedenfor slottet. Hele uken var helt fantastisk, med uflukter til Firenze, et nonnekloster, og god mat på slottet nesten hver kveld. Det store høydepunktet var selvsagt selve bryllupet. Vi hadde en sopran, en fiolinist og en cellist som spilte under seremonien i kirken, og presten hadde vi med oss hjemmefra. Presten vår het Eldbjørg, og hun var en livlig og veldig kjekk prest å få ha med seg!
Middagen var like fantastisk, med risotto, kalvekjøtt og is. Vi betalte litt ekstra for å ha et tomannsband som spilte fram til kl 1 på natta, og dette var vel verdt pengene. Før de begynte var vi litt nervøse for å bli servert gamle 80-tallssvisker, men det hadde vi ingen grunn til å være! De var utrolig dyktige, og spilte alt mulig!
Når jeg tenker på dette i ettertid, blir jeg stadig like forundret over hvordan alt dette var mulig. Hadde det ikke vært for Gunn Janne, vet jeg at vi aldri kunne fått det til! Hun stilte opp ved det minste problem, og tok seg av alt. Hun organiserte buss til Firenze, og ordnet det slik at vi fikk det akkurat slik vi ville ha det. De ansatte på slottet var også veldig behjelpelige, og gjorde hver kveld til en opplevelse. Jeg kunne ta alt med knusende ro, ettersom jeg var trygg på at alt var ordnet for meg, slik at jeg virkelig kunne nyte dagen! Ettersom jeg selv har vært ansatt på blomsterbutikk, har jeg sett nok av stressende bruder og deres mødre, og kan konstatere at jeg var en hel del mer avslappet enn de fleste på sin store dag, takket være Veien til Toscana!
Siv og Sean